Siste sommerdag

 

Travers Litledalshornet - Dalegubben:
Siste sommerdag, det er rart å si. Hvordan definerer man egentlig siste sommerdag? Det er jo ikke slik at livet slutter i morgen, eller at vinteren varer evig. Det kommer jo heldigvis en sommer til neste år også.

Men dagen idag føltes litt som siste sommerdag, med de følelser som det måtte bringe. Sommer i seg selv er jo noe spesielt. Ferie, skolefri, eller bare late dager på kontoret. Eller travle dager. Eller lange dager i fjellet. Saken er jo at vi aldri helt vet hva fremtiden leder til, og glad skal vi kanskje være for det. Men spennende er den ofte, siste sommerdag. 

Dagen idag var litt slik. En uforutsigbar dag, et eventyr på nye veier. Det er vell gjerne slik vi vil at det skal være. 

Klokken ringer. Ringer igjen. Slumrer. Skulle nesten tro jeg skulle på skolen. Det er tidlig, dog ingen alpin start. Pakker sekken. Smører matpakken. Ut døra. Hvor skal jeg egentlig? Jeg vet i grunn ikke.

Jeg møter Petter. Petter kjenner jeg. Vi er gode venner. Stig er også der. Han kjenner jeg ikke. Stig er eldre, og de eldste er ofte eldst. Jeg vet ennå ikke hvor vi skal.  Det er egentlig ikke så nøye. Solen skinner, og jeg skal klatre. Trenger jeg å vite mer? 

Vi kjører i retning Sæbø. Vi skal prøve å klatre en fin ryggtravers som Stig har tenkt på lenge. Stig er giret, det påvirker oss alle. Dette blir et lite eventyr. Stig er usikker på om ryggtraversen er gådd tidligere, så det er bokstavelig talt et eventyr som venter oss. 

Planen er at vi skal gå traversen mellom Litledalshornet og Dalegubben. En luftig travers i enkelt men spennende terreng; min type tur. Men de eldste er og blir eldst. Vi må opp til toppen før selve klatringen begynner, og det skjer i et tempo som gjør mine 27 år gamle hofter farlig overopphetet. Stig leder an. Svetten siler. Heldigvis er ikke vinden nådig idag, og vi er velsignet med naturlig AirCondition. 

1300 høydemeter er borte på null komma nix. Klatringen kan starte. Ryggen er lang, slank og beveger seg som en slange bortover. En fin ryggtravers med enkelte spennende klatrepartier. 

Vi veksler om å lede, ta bilder og smile i kapp med solen. Dagen kunne knapt vært bedre, akkurat slik siste sommerdag skal være.

Petter og Stig, snart halvveis på traversen, med Dalegubben ruvende i bakgrunn. 

Ruteinfo:

Parker ved Heimste Holen. Følg god sti oppover Litledalen, og ta av på ryggen til Litledalshornet før du kommer til Høgreset- skaret. Når du er på toppen, er det egentlig bare å følge ryggen til Dalegubben. ABC klatring, noen store hammere du må gå rundt, men stort sett gjenomførbart å gå hele vegen på selve toppryggen. 

Framme ved Dalegubben, kan man velge mellom å gå ned til dalen i vest, som bringer deg tilbake til bilen, eller til Sæbø, hvor du har parkert en ekstra bil (eller haiker tilbake). 

tid. 5.5 t

Fingern og Sylen – sunnmørske klassikere

Svetten siler ned fra panna, solen steiker og duften av lyng kiler oss langt inn i nesen. Skolen har nettopp startet, og sommeren er på hell. Nettopp høsten, er kanskje den fineste tiden for å vandre langs Sunnmøres vakre topper. Vi er nå i hjertet av Sunnmøre, og er på vei opp til to av de kanskje mest kjente toppene, "Fingeren" og "Sylen".

Toppene er begge kjente, men er nokså ulik i sin likhet. Begge er nok både kjent for sitt utseende og sin slående utsikt fra toppen. "Sylen" er liten og skarp, og krever klatring med tau for å nå toppen. "Fingeren" derimot, slik den speiler seg som Sunnmøres Matterhorn, er mer folkelig, og kan nåes til fots. De siste høydemeterne opp til toppen av "Fingeren" byr på hva som for den vanlige turgåer kan virke som litt for eksponert terreng, men det er slettest ikke nødvendig å nå toppen for å ha en fin dag ute med strålende utsikt.  For den som tør det lille ekstra, kan det å nå toppen gi en fantastisk følelse av mestring i bratt og morsomt terreng.

Turene starter fra den idylliske Standalshytta, og stien tar deg raskt mot dagens topp. Er du erfaren klatrer er det flere morsomme klatreruter i området, og det kan være fint å kombinere en tur på «Fingeren» med den noe brattere «Sylen» om du har anledning til dette. Det var denne løsningen vi gikk for.  

Stien opp fra Standalshytta tar deg for det meste langs en velltråkket sti, men siste del av turen går inn i et litt mer teknisk parti langs en ulendt steinur. Langs stien kan du nyte utsikten til flere av Sunnmøres kjente topper, slik som Kolåstoppen, Sylen, Dalsgubben og ikke minst den vakre Romedalen. Turen til «Fingeren» er også en populær tur blant Sunnmøres befolkning om vinteren. 

Vi bruker ca 2 timer opp til inn-steget. Etter å ha klatret søreggen på Sylen (5-), springer vi opp på "Fingeren". Vi rekker akkurat det siste lyset. Snart får vi oppleve en deilig stjerneklar høstkveld på Sunnmøre. Hodelykt er alltid bra å ha med på tur, selv når man ikke har planlagt å være ute lenge.

Vi skynder oss hjem i den friske kveldsluften. Nå skal det smake ekstra godt med en kald en.